Webinar som holdes 17. november:

Hold av datoen 17. november, for da braker det løse med tidenes webinar. Er du mor eller far til et fortidlig født barn? Eller jobber du med barn? Da kan dette være webinaret for deg. 

Vi håper assisterende Helsedirektør Espen Rostrup Nakstad får tid til å komme å snakke litt rundt corona pandemi, og tiltak. 
Eller har vi noen flotte innlegg som er presentert her: 

 
Lars Morten Rimol
Førsteamanuensis ved Institutt for Psykologi NTNU.
har siden 2013 drevet med forskning på hjerneutvikling og hjerneanatomi ved for tidlig fødsel med svært lav fødselsvekt samarbeid med prematurmiljøet ved St. Olavs hospital i Trondheim. Mitt spesialfelt er hjernemorfometri (analyse av hjernestruktur) ved bruk av magnetresonanstomografi (MR).

Den Premature hjernen
Lars Morten vil skal snakke om forskningen de har gjort ved NTNU Low Birth Weight Life de siste årene med vekt på hjernemorfometriske studier av mennesker som er født for tidlig med svært lav fødselsvekt. Han kommer både til å snakke om avvik i grå substans (hjernebark og viktige kjerner i dypet av hjernen) og hvit substans (nervebaner), og hvordan hjerneanatomiske forandringer er assosiert med mål på intelligens og andre mål på nevropsykologisk fungering.

Gro CC Løhaugen
Hun er spesialist i klinisk psykologi, nevropsykolog og leder av Regional Kompetansetjeneste. Medfødte Rus skader (RK-MR), Helse Sør-Øst ved Sørlandet sykehus i Arendal. Hun avsluttet i 2011 sitt doktorarbeid i et forskningsprosjekt som omhandler langtidsoppfølging av barn med lav fødselsvekt, ved Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, Det medisinske fakultet, NTNU, Trondheim. Hun har lang erfaring fra tverrfaglig arbeid med barn født for tidlig fra HABU ved Sørlandet
sykehus.

Konsekvenser for funksjon i barnehage, skole og hjemme
Gro vil snakke om vanlige utfordringer som man ser hos barn født prematurt med fødselsvekt under 1500 gram med konsekvenser for funksjon i barnehage og skole, men også hjemme. Hun kommer med forslag til tiltak.

Stein Erik Ulvund
Professor i pedagogikk ved UIO
Har i mange r vært professor II ved Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet, der han har arbeidet med en stor oppfølgingsundersøkelse av for tidlig fødte.

Foreldre som ressurs i oppfølging av for tidlig fødte barn
Fortidlig fødte barn har en økt risiko for å utvikle vansker senere i livet. Nå viser ny forskning at umiddelbar veiledning av barnas foreldre kan ha stor betydning både for barnets utvikling og for familielivet senere.

Fortidlig fødte barn har økt risiko for ulike typer vansker som for eksempel klosset motorikk, intellektuell forsinkelse, sen språkutvikling, lese- og skrivevansker og utagerende atferd. Foreldrene er en viktig ressurs for å fremme barnets utvikling. Da trenger de hjelp til å forstå sitt eget barn. Det gir foreldene mestringstro. Ny forskning viser at hvis foreldre får veiledning før og etter utskrivelse fra sykehuset, vil det kunne fremme barnets sosiale og intellektuelle utvikling. Veiledningen vil også redusere foreldrenes opplevelse av stress i familien.   

Elisabeth Sæther
Fagjordmor / MSC
Føde-/barselseksjonen i Ålesund, Helse Møre og Romsdal HF

Optimal start med intakt navlesnor
Elisabeth ønsker å snakke om et regionalt pasientsikkerhetsprosjekt som de har hatt I helse Møre og Romsdal (Ålesund sjukehus) som handler om optimal start for alle nyfødte. Hun er fagjordmor, og har jobbet blant annet med avnavlingsspørsmål i 15 år.

Deres prosjekt som ble kalt «Optimal Start – Neonatal transisjonsstøtte med intakt navlesnor» handler om at alle nyfødte, inkludert premature, har stort behov for at navlesnoren holdes intakt de første minuttene etter fødselen, slik at de får overført alt blodet sitt fra morkaken. Klippes navlesnoren for tidlig, vil de gå glipp av opptil 40-50% av sin optimale blodmengde. Dette kan ha alvorlige konsekvenser for tilpasningen til livet utenfor livmoren både på kort og lang sikt. I tillegg til at dette blodet sørger for oksygentilførsel, god blodgjennomstrømning og stabilt blodtrykk / temperatur, inneholder det en nistepakke av jern, næringsstoffer, antistoffer og stamceller som barnet har god bruk for videre i livet.

De har gjennom dette prosjektet utviklet og innført en metode for akutthjelp til premature og syke nyfødte, som involverer et mobilt arbeidsbord som kan plasseres helt inntil mor / fødselskanalen. Slik kan de nyfødte få nødvendig pustehjelp uten at navlesnoren klippes. Dette har vist seg å være svært vellykket i vaginale fødsler. Nå planlegges et nytt prosjekt (PhD) som skal legge til rette for dette ved premature keisersnitt også, aller helst i kombinasjon med Kenguru-omsorg. Elisabeth vil ha stort nytte av respons fra våre medlemmer på dette prosjektet.

Øystein Bergøy
PHD-student og Lege i Spesialisering i fødselshjelp og kvinnesjukdommar ved Kvinneklikken Stavanger Universitetssjukehus.

Ny diagnosemetode for veksthemma foster
Øystein ønsker å snakke om forskningen han gjør som utforsker muligheten for en ny diagnosemetode for veksthemma foster. Mer spesifikt ser han på forskjeller i blodstrøms mål i fosterbinyrene undersøkt med Doppler-ultralyd mellom normalvektige og veksthemma foster. Dersom de finner en forskjell, kan de trolig bruke dette til å hjelpe oss med å diagnostisere veksthemma foster mer presist. Slik kan man forhåpentligvis unngå skader ved for sen forløsning, men også unødvendig prematur fødsel. Det siste ved at man kanskje slipper å sette i gang fødselen hos de med veksthemma foster der man tidligere har vært usikre på om kan gå lenger.