Spisevansker hos premature barn

Forutsetningene for et barns spiseutvikling skjer allerede i svangerskapet like frem til kort tid før termin. Barnet øver på å suge og svelge. Koordinert sug-svelg-pust er ferdig utviklet rundt 34. svangerskapsuke.

Barn som fødes for tidlig kan derfor være mer utsatt for vansker i forhold til spising og måltid. Hele 20-30 % av premature barn har spisevansker eller viser «spiseuvilje», opptil 70 % av de som er født før uke 30. Vanskene kan være relatert til hele spise- fordøyelses prosessen. Noen har «start-vansker», andre opplever overganger, som f.eks. overgangen til fast føde, som vanskelig. I forbindelse med dette kan det utvikles vanskelige og uheldige samhandlings mønstre.

Av: Spiseteamet ved Nordre Aasen Bo- og habiliteringssenter

Noen premature innhenter veksten i 5-6 års alder, andre først i ungdomsårene.

Det er viktig at omgivelsene legger vekt på å hjelpe barnet til å kjenne lyst og nysgjerrighet i forhold til mat, slik at det kan utvikle  «spisevilje».

Hva er spisevansker?

Det deles gjerne inn i tre hovedgrupper:

-vansker relatert til mengde mat: barn som viser lite interesse for mat, har dårlig appetitt, småspiste

-vansker relatert til matens konsistens: barn som har umoden munnmotorikk og er sensorisk sensitive for egenskapene ved maten (smak, lukt, taktilt (berøring), form, tekstur m.m.)

-vansker relatert til kostholdets sammen setning: barn som spiser et snevert utvalg av matvarer, er ekstremt kresne/selektive, engstelige ifht mat som kan føre til feil- el underernæring

Mulige årsaker til spisevansker hos premature:

-pga. medisinske tiltak (som sonde) den første tiden får de ikke den orofaciale stimuleringen (dvs. trening av sanser, reflekser og muskulatur) som er nødvendig for å spise gjennom munnen

-umodne funksjoner (lunge/pust, mage/tarm) kan gjøre at barnet oppleve smerte og ubehag som kan føre til vegring ifht mat

-refluks eller obstipasjon

-umodne reflekser. Spising er styrt av reflekser de første månedene av barnets liv (så må det læres)

-reguleringssystemet er blitt forstyrret av f.eks. sondeernæring i perioder, hyppig mating og fokus på mengde. Overstyring fra omgivelsene ifht mengde kan føre til avvisning og vegring fra barnets side

-flere foreldre opplever stressreaksjoner ved premature fødsler enn fødsler til termin og dette kan påvirke tilknytningen og samspillet- også i måltidene

-hos taktilt overfølsomme barn kan brekningsrefleks utløses lettere og kan gjøre dem mer sensitive for konsistensen på maten

Noen felles trekk hos premature barn med spisevansker

-gir ikke uttrykk for sult, velger vekk mat

-tendens til brekning ved introduksjon av mat

-kan bruke lang tid for å komme i gang med spising

-kan gjøre andre ting enn å spise i måltidet som å ta på og snu på maten, kan hamstre i munnen, glemme seg, observere andre under måltidet

-blir raskt mette, spise «aldri» nok eller spiser for ensidig

Forslag til tiltak når man ser at barnet har utfordringer knyttet til mat og måltid

-ha god måltidsrytme (dvs. måltid hver 3.-4. time avhengig. av alder), faste rutiner og hyggelige måltider der det forsøkes å skape god stemning, ikke for mye ytre forstyrrelser

-unngå stress og press, kan ha motsatt effekt av hva man ønsker å oppnå

-gi små og overkommelige porsjoner

-konsistens etter funksjon og spiseferdigheter, men smak i forhold til alder

-aksepter den maten barna liker selv om de er selektive,

-utvid repertoaret gradvis, gjerne ved å utvide innenfor kategoriene (eks. liker barnet pølser, så tilby forskjellige typer pølser fra forskjellige produsenter, liker det pasta, tilby pasta i forskjellige former og farge etc.)

-la måltidene vare maks. 30 min. (dersom barnet frivillig sitter lenger og fortsetter å spise kan det selvsagt utvides)

-ha gode rollemodeller i andre barn og voksne, spise sammen med andre både i barnehagen og hjemme

-ikke fokusere for mye på mengden. Vi snakker ofte om «delt ansvar», dvs. at den voksne bestemmer når måltidene skal finne sted og hvor, hva som serveres (dvs. rammene), men barnet bestemmer selv mengde, hvor mye de skal spise

-kun vann mellom måltidene for ikke å forstyrre appetitten

-barn med spisevansker kan ha krav på spesialpedagogiske ressurser, da spiseutvikling er et utviklingsområde på linje med språkutvikling og sosial utvikling

«Knapp» på magen

For noen barn kan det være en løsning å få gastrostomi (PEG, «knapp», magesonde) dersom spisevanskene er langvarige og det er stor bekymring for vekst-utviklingen. Dette trenger ikke å være en permanent løsning, for mange er det god hjelp en periode i livet.

Det kan leses mere om dette bl.a. på sidene til «Knappenforeningen». Det er ikke noe problem for disse barna å være i barnehagen. Flere spiseteam, inkludert spisetemaet ved Nordre Aasen, veileder i barnehage og skole vedr dette.