Sosiale vansker

Det er svært vanlig at premature barn strever med samspill med andre barn når de begynner i barnehagen. Det er vanligvis flere, og sammensatte årsaker til det. Det kan være at de har sanseintegrasjonsvansker som gjør at det blir vanskelig å forholde seg til andre barn. I møte med barna er det så mange sanseinntrykk, uventete hendelser og mye å forholde seg til at det er både skremmende og overveldende.

Av: Anne Carling, spesialpedagog og gestalt terapeut

Et annet forhold er at mange premature barn har en svak selvfølelse og en dårlig selvtillit. Selvfølelse handler om hvordan man opplever seg selv, og selvtillit handler om troen på hva man kan.

Når et prematurt barn kommer til verden, er omgivelsene forberedt på at det kan være skader eller forsinket utvikling på en eller flere områder. Det gjør at både foreldre og helsepersonell ser ekstra etter det, og blir opptatt av å trene ferdigheter. Det barnet imidlertid trenger mer enn noe annet er å utvikle et samspill med nære personer. I samspillet vil barnet erfare at når det uttrykker seg på en eller annen måte, er det en som svarer. Barnet erfarer at det kan påvirke andre, og at det selv blir påvirket. Til å begynne med skjer det først og fremst i nær kontakt med foreldrene. Senere skjer det i enkel lek med nære personer. Det kan handle om å gi fra seg en leke, og så ta den imot igjen, eller trille ball for eksempel. Poenget er at barnet lærer hvordan et samspill eller en lek foregår, og at barnet selv er delaktig. Barnet gjør noe sammen med en, og blir ikke bare trent med. Barns delaktighet og opplevelse av å bety noe, er med på å gi en god selvfølelse, og en tro på seg selv.

I spedbarnsalderen, når man er hjemme med barnet, bør foreldrene være bevisste på at det ikke er for mye bakgrunnsstøy når man er sammen med barnet. Radio og TV kan gjøre det vanskelig for spedbarnet å konsentrere seg om kontakten med mor eller far.

I våre dager er mobiltelefonen en trussel mot samspillet mellom foreldre og barn. Det er mye forskning som viser at når en samspillsituasjon mellom mor(far) plutselig blir brutt, blir barnet forvirret og føler seg avvist. Hvis dette skjer ofte, vil barnet etterhvert bli mer avvisende og utrygg i kontakten. Samspill blir brutt hvis mor plutselig vender seg bort fra barnet for å sjekke telefonen eller svare når noen ringer. Dette er noe foreldre bør være oppmerksomme på, og i størst mulig grad legge bort telefonen når de er sammen med barnet.

I småbarnsalderen er de premature barna ofte mye skjermet fra andre barn, og når de er med andre barn kan de lett bli skremt, og trekke seg unna. Det er en fordel om barna langsomt kan tilnærme seg andre barn, og helst ett barn av gangen til å begynne med. Da kan en voksen være med, og støtte og trygge. Når barnet begynner i barnehagen bør det ha fått noe erfaring i å være sammen med andre barn. Men det er sjelden snakk om noen samlek når de er så små.

Barnehage
Når barna begynner i barnehagen er det viktig at de får god tid til å kjenne seg trygge. Man kan ikke vente at de skal interessere seg for de andre barna før de har en trygg forankring, og kjenner seg trygge på de voksne. Med hensyn til trygghet på de voksne, gjelder det samme som for foreldre med hensyn til bruk av mobiltelefon. Så bør tilvenningen til andre barn få skje i barnets eget tempo. Noen barn trenger ekstra lang tid før de vil gå ned fra en voksens fang. Det kan handle mye om trygghet. Men det kan også være at barnet vil sitte og observere det som skjer. Det er mye læring og trygghetsskaping i det. Det er viktig at de voksne ikke blir for utålmodige, men lar barna selv langt på vei få bestemme når de er klare til å gå ned fra fanget og delta. Noen ganger kan man imidlertid se at barnet trenger et lite puff for å komme videre, og må hjelpes med det.

Når personalet i barnehagen skal hjelpe det premature barnet til å fungere sosialt med andre barn, må de ha i tankene både mulige sanseintegrasjonsproblemer og en svak selvfølelse.

Barnet blir lett overveldet og overstimulert av alle sanseinntrykkene. Det vises særlig ved at det blir urolig, sliten, trist og har problemer med å konsentrere seg. Barnet må få hjelp til først å leke med ett annet barn. Ofte må det være litt rolig og oversiktlig lek.  Men det kan også være stor glede i å løpe etter hverandre. Det viktige er at de voksne følger med, og ser hva barnet mestrer.  Det er ikke alltid så lett for barnet å forstå spillereglene i leken, og der må den voksne komme inn og støtte og forklare. Ved måltider vil det som oftest være best for barnet å sitte ved et bord med få andre barn. Da er det lettere å se hva som skjer og å interessere seg for de andre barna.

Når det gjelder premature barns svake selvfølelse og dårlige selvtillit, må barnehagepersonalet være bevisste og støttende. Barnet har i mange tilfeller lang erfaring i å ikke mestre det samme som andre barn, og at samvær med andre barn er krevende. Det har også erfaring i at det blir mye oppmerksomhet omkring det barnet ikke mestrer. Premature barn trenger ekstra mye bekreftelse på alt de får til. Å bekrefte barnet betyr å gi kraft til barnets egen opplevelse.

Eks. «Så flott! Du klarte jo…» Eller også, «Å, nå ser jeg at du blir lei deg…» Ved å bekrefte barnet hjelper vi det til å bli tydeligere for seg selv hvem det er og hva det kan. Prøv i størst mulig grad å unngå ordet, «flink». Flink er en vurdering som kommer utenfra, og behøver ikke å ha noe med barnets egen opplevelse å gjøre.

Det er særlig viktig å legge vekt på barnets sosiale utvikling i barnehagen. Det gir barnet mye glede, og det vil ha stor betydning for å fungere godt på skolen. Samtidig må både foreldre og personale være klar over at det å fungere godt sosialt ikke er ensbetydende med å ha mange venner. En eller to gode venner er bra nok. Mange premature barn vil aldri trives i barnebursdager eller i vennegjenger, og mange vil alltid være litt tilbakeholdne. Hvis barnet trives, er det bra nok. Da må ikke de voksne mase om noe annet.

En prematur jente i Sverige var så oppgitt over alle de voksne som maste på henne om at hun måtte være mer utadvendt og aktiv. Som tolvåring skrev hun et innlegg i et ungdomsblad for barn med spesielle behov hvor hun ba om retten til å være sjenert, og behovet for å bli godtatt slik som hun var.

 Det viktigste de premature barna trenger, er en stadig bekreftelse på at de er gode nok som de er. Barn som har det bra sosialt har en stor fordel når de begynner på skolen. Barn som er umodne i forhold til de andre barna bør få mulighet for utsatt skolestart.