Sanseintegrasjon

Blant de vanskene som nevnes som vanlige hos premature barn, er sanseintegrasjonsvansker kanskje det som har størst innvirkning på alle utviklingsområder. Sanseintegrasjon handler om vår evne til å ta inn, sortere og gjøre nytte av den informasjon som hjernen vår mottar fra sansene(syn, hørsel, smak, lukt, berøring og bevegelse). Det handler om å kunne omdanne alle de inntrykk vi får fra sansene til meningsfulle helheter.

Av: Anne Carling, spesialpedagog og gestalt terapeut

Når barnet har problemer med dette, blir det lett overstimulert, og verden oppleves som kaotisk. Barnets evne til å konsentrere seg om noe, til tross for støy og annen uro, bestemmes også av sansenes tilpasning og samarbeid.  Det handler om å kunne stenge uviktige sanseinntrykk ute, og samle seg om det som er betydningsfullt.  Det handler også om å kunne sette sammen sanseinntrykk som hører sammen. Når sanseimpulsene kommer  via flere sanser samtidig, kan det føles overveldende og kaotisk for barnet hvis impulsene er flere enn barnet klarer å forholde seg til.

Sanseintegrasjonsvansker sees ofte allerede hos helt små barn, og vises ved kroppslig uro, utilpasshet og gråt. Ofte kan vi se med de minste at vi ikke får øyekontakt samtidig som vi snakker med barnet. Det er fordi barnet ikke klarer å fokusere og lytte samtidig.  Når barnet vokser og sanseinntrykkene blir flere og mer sammensatte, kan disse vanskelighetene bli tydeligere, og virke inn på alle utviklingsområder, samtidig som barnet også utvikler seg og klarer mer og mer hvis det får riktig hjelp.  Men mange av de minste barna trenger å skjermes. Det innebærer at foreldrene må beskytte barna fra for mange sanseinntrykk på en gang. Foreldre bør være oppmerksomme på at radio og TV som står på, kan være forstyrrende for barnet, og hindre det i å ta inn, og forholde seg til betydningsfulle sanseopplevelser.

Nyere hjerneforskning ser ut til å vise at premature barns hjerne er mindre forberedt, og blir mer overrasket hver gang noe uventet skjer, selv om det som skjer har skjedd før. En plutselig, uventet lyd, en uventet berøring og andre uventete sanseimpulser, setter barnet ut av spill.  Det kan igjen føre til mer angstproblemer.

Barnehage
Når barna begynner i barnehage ser vi ofte at sanseintegrasjonsproblemene viser seg tydelig.

Det er mye som foregår samtidig, mye å forholde seg til, og mange plutselige og uventete bevegelser og lyder. Dette kan skape både angst og utrygghet. Det er blant annet derfor mange premature trenger lang tid på å tilpasse seg, og føle seg trygg i barnehagen. I tillegg kommer opplevelsen av å bli overveldet og overstimulert.

Det, for et prematurt barn med sanseintegrasjonsproblemer å være i en barnehage uten tilrettelegging,  kan sammenlignes med for en voksen å komme inn i et stort lokale med mange mennesker som snakker, høy musikk, kraftige blinkende lys, varmt og klamt og med ulike lukter. Det er forvirrende, overveldende og slitsomt.

Premature barn er, som alle andre barn, veldig forskjellige. Sanseintegrasjonsvansker kan derfor ytre seg på svært forskjellige måter. Noen barn blir tilbakeholdende og stille, noen utrygge og engstelige, noen får problemer både språklig og motorisk, og noen blir rastløse og ukonsentrerte.  Når et prematurt barn begynner i barnehagen, bør foreldre og barnehage-personalet snakke sammen om hva som er en god tilnærming og støtte for akkurat det barnet.

Det bør vurderes hvor lenge barnet skal være i barnehagen, hvordan det kan få pauser hvor det bare er sammen med en voksen, hvordan det kan få hjelp til å konsentrere seg om den aktiviteten det holder på med, og hvordan det kan fungere i små grupper av gangen. I enkelte barnehager lar de det premature barnet være våken når de andre sover, og sove når de andre er våkne. Det reduserer tiden barnet har med de andre barna i starten. «Bakgrunnstøy» i form av musikk som står på er ikke bra for premature barn.

Personalet bør ta for seg aktivitet for aktivitet, og se hvordan den skal legges til rette.  For eks. hvor, og med hvem skal barnet sitte når det spiser, hvordan legge til rette i garderoben med av- og påkledning, og det samme med andre aktiviteter. Et godt opplegg, med faste rutiner vil også hjelpe barnet.

Selv med all denne hjelpen, vil vi ofte se at barn med sanseintegrasjonsproblemer trenger lengre tid enn andre barn på å oppfatte og utføre oppgaver og aktiviteter, noe som igjen kan stresse dem. La det premature barnet få den tiden det trenger. Gi oppmuntring og positive tilbakemeldinger slik at barnet kan utvikle et best mulig selvbilde. Mange premature barn har et bilde av seg selv som ikke bra nok. Barnehagepersonalet kan med innsikt og velvilje gjøre mye for at barnet skal utvikle tro på seg selv, og et godt selvbilde til tross for sine sanseintegrasjonsvansker.