Dine rettigheter


Innsyn og informasjon

Foreldre har rett til innsyn i barnets journal med bilag. Sosionomen på sykehuset kan gi mer informasjon. Dersom barnet skal til en annen lege eller institusjon, kan foreldre kreve at journal med bilag blir oversendt dit. Foreldre har også innsynsrett i journaler som skrives i kommunehelsetjenesten. Innsynsrett er hjemlet i Pasientrettighetsloven kapittel 3.

Hjem og familie

Fra sykehus til hjemmeliv

Familievernkontor 

Sosial- og helsedirektoratets Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn anbefaler følgende tiltak før utskrivelse fra sykehuset:

  • Foreldrene må bli så trygge som mulig i sin omsorg for barnet. Foreldrene må holdes informert om barnets tilstand. De må ta aktivt del i pleien. De må lære å forstå barnet som individ og tolke barnets signaler og behov. I god tid før utskrivelsen til hjemmet bør foreldrene få grundig opplæring om hva de kan forvente seg av barnet den nærmeste tiden og senere. Nyfødtavdelingen må ha en tverrfaglig tilnærming for å sikre dette. Sykepleiere i nyfødtavdelinger bør ha kompetanse i samspillsveiledning. God tid er nødvendig for å gi anledning til refleksjon hos foreldrene.
  • Før utskrivelse må det være klart hvem som skal ha ansvar for oppfølging. De aktuelle instanser i hjemkommunen må være godt informert om barnets og familiens situasjon.
    Det bør vurderes om personell ved nyfødtavdelingen skal delta når foreldrene skal møte helsesøster, fastlege og eventuelt annet personell fra førstelinjetjenesten. Oppgaven er å utveksle informasjon og avklare ansvarsforhold. Dersom barnet har behov for langvarige og koordinerte tjenester, bør arbeidet med individuell plan settes i gang.

Familievernet er et offentlig og gratis lavterskeltilbud. De gir tilbud om behandling og rådgivning når det er konflikter eller kriser i familie. Familier, par eller enkeltpersoner kan henvende seg til familievernkontoret i sitt fylke. Det er ikke nødvendig med henvisning.
Aktuelle lenker: Bufetat – familie Finn ditt lokale familievernkontor

 

Hva med oss?

«Hva med oss?» er et kursprogram om samliv i familier med barn som har nedsatt funksjonsevne. Det er et tilbud under familievernkontorene. Kursene tar opp temaer som kommunikasjon, samarbeid, søskenforhold, de sammensatte følelsene og familielivet generelt. Hensikten er å styrke samliv og familieliv. Samtidig gir kursene rom for utveksling av erfaringer. De kan være en oase for refleksjon og glede.
«Hva med meg?» er et kurs for aleneforeldre som har omsorg for barn med nedsatt funksjonsevne.

Mer informasjon: Hva med oss og Bufetat

 

Homestart

Kort fortalt er Home Start Familiekontakten (HSF) et familiestøtteprogram der frivillige besøker og hjelper småbarnsfamilier med behov for litt hjelp i hverdagen. Familiene må ha minst ett barn under skolealder – og hjelpen kan vare fra to til fire timer i uken. HSF drives av litt forskjellige organisasjoner de ulike stedene. F.eks i bydel Østensjø har Frelsesarmeen ansvaret.

Fakta:

  • HSF er et familiestøtteprogram hvor frivillige besøker småbarnsfamilier med minst et barn under skolealder, 2–4 timer i uken.
  • HSFs mål er å forebygge utvikling av belastninger i familier, støtte og avlaste etter behov.
  • Det er familien som selv definerer hva de trenger støtte til.
  • Ideen bak HSF er at familien har behov for en likeverdig person som selv har foreldreerfaring, og som kan dele gleder og sorger med familien.
  • De frivillige (familiekontaktene) må delta på et forberedelseskurs og må levere politiattest før de kan besøke en familie.
  • HSF har siden 2005 fått midler fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet til et prosjekt som retter seg mot familier med kronisk syke og barn med nedsatt funksjonsevne.
  • I 2011 gikk prosjektet over til å bli et fast tilbud.
  • Fra og med januar 2012 får det nasjonale kontoret alle driftsmidler fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).
  • Alle de 23 HS- landene er en del av et verdensomspennende nettverk, Home Start Worldwide (HSW). For å bli godkjent som et nytt Home-Start-land må landet forplikte seg til å følge de prinsipper og de retningslinjer som til enhver tid gjelder.
    Kilde: home-start-norge.no

 

Oppfølging

 

Helsestasjon

Alle kommuner har helsestasjon som følger barn fra fødsel til skolepliktig alder. All hjelp fra helsestasjonen er gratis. Helsestasjonen skal ha rutiner for samarbeid med fastlege, med andre kommunale tjenester og med spesialisthelsetjenesten. Helsestasjonen mottar fødselsmelding på alle barn i kommunen. Når et barn blir født prematurt, får helsestasjonen vite om det fra sykehuset.

Helsestasjonen har mulighet til å fange opp barn med spesielle behov tidlig. Alle for tidlig fødte barn som har vært innlagt ved en nyfødtavdeling bør tilbys oppfølging utover det vanlige programmet som er etablert i helsestasjonstjenesten. Derfor må helsestasjonen ha tilgang til nødvendig personell for å løse oppgavene sine. Sosial- og helsedirektoratets Nasjonale retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn gir anbefalinger for oppfølgingen av premature barn i kommunehelsetjenesten.

Aktuelle lenker: Familienettet – De første årene-helsestasjon Sosial- og helsedepartementet: Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten

 

 

Ansvarsgruppe

Noen premature barn har behov for mange hjelpetiltak. Da kan det være aktuelt å opprette en ansvarsgruppe. Bruk av ansvarsgruppe er ikke lovfestet. Hensikten er å samordne enkelttiltakene rundt barnet og familien.

Ansvarsgruppens medlemmer har faglig ansvar for de ulike tjenestene til barnet og familien. Andre kan innkalles etter behov. Det er barnets og familiens behov som avgjør hvem som skal delta. Det er viktig med kontinuitet i gruppen. Slik blir det mulig å opparbeide gjensidig kontakt og tillit. Vanligvis er det ansvarsgruppen som tar initiativet til å utarbeide individuell plan.

Se individuell plan for aktuelle lenker.

 

 

 

Habilitering

Premature barn med kronisk sykdom eller nedsatt funksjonsevne, kan ha behov for oppfølging fra habiliteringstjenesten. Habilitering er tidsavgrensede, planlagt prosesser, med klare mål og virkemidler.

Flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats, for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse sosialt og i samfunnet. Habiliteringsprosessen omfatter barnets totale livssituasjon og er summen av de tiltakene som må til for at barnet og familien skal mestre sin livssituasjon best mulig.

Det kommunale hjelpeapparatet har ansvaret for all habilitering som ikke forutsetter spesialistkompetanse. På sykehusene finnes det også tverrfaglige habiliteringsenheter for barn. Denne tjenesten skal være et supplement til det tilbudet barnet og familien får i kommunen. Habiliteringsenhetene i spesialisthelsetjenesten skal sørge for mer spesialisert undersøkelse og utredning og gi råd og veiledning om tiltak til barnet.

Aktuelle lenker :  https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-16-1256
https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/habilitering-av-barn-og-unge-i-spesialisthelsetjenesten/seksjon?Tittel=tilstander-for-habilitering-av-9445

 

 

 

Individuell plan

Pasientrettighetsloven § 2-5 gir pasienter som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester rett til individuell plan. Man kan anmode den som yter helsehjelp om at retten oppfylles etter Pasientrettighetsloven § 7-1. Dersom ikke retten oppfylles, kan du klage til Helsetilsynet i ditt fylke. Klageretten fremgår av Pasientrettighetsloven § 7-2.

Individuell plan skal bidra til å klargjøre ansvarsforhold i behandlingen og angi hva slags behandling, tiltak og tjenester man kan vente og få til hvilken tid. Den individuelle planen skal dekke de behov man har i samsvar med bestemmelsene i Kommunehelsetjenesteloven, Spesialisthelsetjenesteloven og Psykisk helsevernloven. Planen forutsetter med andre ord et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen.

 

Aktuelle lenker:

http://www.helsetilsynet.no/no/Rettigheter-klagemuligheter/Sosiale-tjenester-i-Nav/Individuell-plan/

Ny felles forskrift om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/i-172004/id445632/

Rundskriv I-3/2004 fra Helsedepartementet, samarbeid mellom tjenesteytere som gir tilbud til barn og unge under 18 år med nedsatt funksjonsevne – bruk av individuell plan.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/i-32004/id109397/

Oppfølging i spesialisthelsetjenesten

Premature barn med høy risiko for utviklingsvansker, bør følges regelmessig i spesialisthelsetjenesten, i tillegg til oppfølgingen i kommunen. Parallelle oppfølgingsrutiner kan erstattes med skreddersydd individuell oppfølging. Det skjer når barnet har en diagnostisert funksjonsnedsettelse og henvises til habiliteringstjenesten eller annen relevant instans.

Barn som bør følges opp i spesialisthelsetjenesten:

  • Barn med svangerskapsalder mindre enn 28 uker eller fødselsvekt under 1000 gram.
  • For tidlig fødte barn (< 37 uker), uansett fødselsvekt, med alvorlig hjerneblødning (grad 3), periventrikulær leukomalaci, utvidete hulrom i hjernen ved utreise, prematuritetsretinopati, mistenkt hørselssvekkelse eller mistanke om skade i hjerne eller sanseorganer. Mistanke om svekkelse/skade må være basert på klinisk/nevrologisk undersøkelse, eller alvorlig veksthemning i fosterlivet (fødselsvekt under 2,5 percentilen i forhold til svangerskapsalder).
  • Barn med alvorlig og langvarig lungesykdom med behov for oksygentilskudd eller pustehjelp, så sent som 4 uker før de skulle vært født, dersom svangerskapet hadde vart til termin.
  • Barn med store reguleringsvansker, f.eks. i forhold til spising, søvn, atferdstilstander og samspill.

Sosial- og helsedirektoratets Nasjonale retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn gir anbefalinger for oppfølgingen av premature barn i spesialisthelsetjenesten.

Spesialpedagogikk

 

Barnehage

Tekst kommer..

Barn som bør følges opp i spesialisthelsetjenesten:

 

Pedagogisk-psykologisk tjeneste

Alle kommuner har en pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjeneste). PP-tjenesten skal bidra til at opplæringen legges best mulig til rette for barn med særlige behov. Tjenesten er en sakkyndig og rådgivende instans for barnehager og skoler. Rådgiving gis i hjem, barnehage og skole. PP-tjenesten er gratis for brukeren.  

Pedagogisk-psykologisk tjeneste er hjemlet i Opplæringsloven § 5-5.

Aktuelle lenker: Familienettet – spesialpedagogisk hjelp

 

Individuell opplæringsplan

Tekst kommer..

Tilpasset opplæring

Teks kommer..

Helsetjenester

Fastlege

Trygghet, tilgjengelighet og kontinuitet er sentralt i et godt tilbud til barn med nedsatt funksjonsevne, kronisk syke barn og foreldrene deres. Fastlegen har hovedansvar for legetjenester til pasientene sine. For å sikre medisinsk kontinuitet, samarbeider fastlegen med andre tjenester i kommunen. Dersom dette ikke er tilstrekkelig, kan legen henvise barnet videre til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten.

Foreldre velger fastlege for barn under 16 år. Dersom du ikke aktivt velger fastlege, plasseres barnet hos samme lege som voksen med foreldreansvar. Som regel blir det mors lege. Barn opptil 12 år betaler ingenting for helsehjelp fra fastlegen. Rett til fastlege er hjemlet i Forskrift om fastlegeordningen i kommunene.

Aktuelle lenker: https://helsenorge.no/behandlere/bytte-av-fastlege

Fysioterapi

Noen premature barn har nedsatt funksjonsevne. De kan ha et særskilt behov for stimulering og aktivitet. Mange kommuner har egen fysioterapitjeneste for barn fra 0 – 7 år. Foreldre kan ta direkte kontakt med tjenesten.

Både helsestasjonslege og fastlege kan henvise til privatpraktiserende fysioterapeuter og manuellterapeuter. For å få stønad til undersøkelse og behandling må den privatpraktiserende fysioterapeuten ha driftsavtale med kommunen. Barn under tolv år er fritatt for egenandel ved behandling hos fysioterapeut og manuellterapeut.

Fysioterapi er hjemlet i Kommunehelsetjenesteloven § 2–1, jf. § 1–3 og Folketrygdloven § 5–8.
Aktuelle lenker: Familienettet – Fysioterapi/manuellterapi Manuellterapi

 

Innleggelse på sykehus

I følge Helse- og sosialdirektoratets Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn bør det i behandlingen av for tidlig fødte barn i nyfødtavdeling, legges vekt på tiltak som reduserer stress hos barnet. Barnet bør skjermes det mot unødvendig lys, lyd, smerte og uro.

Barn under 18 år har rett til å ha mor og/eller far hos seg under opphold i helseinstitusjon. Barn har også rett til å bli aktivisert og stimulert under oppholdet. Minst én av foreldrene skal få tilbud om overnatting. Begge foreldre skal få tilbud om å spise sammen med barnet. Foreldre skal få dekket utgifter til mat, reise og overnatting når de av hensyn til barnet oppholder seg i institusjon store deler av døgnet. Dette er hjemlet i Spesialisthelsetjenesteloven § 3–6, Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon og Pasientrettighetsloven kapittel 6.

Opphold, behandling og medisiner er gratis for pasientene under innleggelse. Det gjelder både i offentlige sykehus og private som har avtale med det regionale helseforetaket i pasientens region. Sykehusets poliklinikker krever som regel egenbetaling av pasientene, men også poliklinisk oppfølging er gratis for barn under 7 år. Dette er hjemlet i Folketrygdloven kapittel 5.

 

 

 

 Bærekraftig helsevesen ved å utvikle effektive medisiner

 Lillelam finner du hos Sykehusapotekene.

941 963 48

Gågata 5, 2211 Kongsvinger