Prematurforeningen - for deg med for tidlig fødte barn

Kjære alle sammen som har premature barn!!

Dette er en hilsen fra de dype skoger, nærmere bestemt fra Trysil. Her bor Jesper, som nå har blitt 3 år. En stor begivenhet, for vi trodde ikke at det skulle gå bra i mai i 1997. Jesper ble født 12 uker for tidlig, og var gjennom en tøff periode de første månedene av sitt liv. Jesper har utviklet seg fint, men plages en del med luftveisinfeksjoner. Dette har nok sammenheng med at han fikk diagnosen BPD da han var liten. !

Vi har lenge pratet om å dra på ferietur med Jesper, og endelig nå i begynnelsen av mai dro vi til Sunwing Resort på Rhodos. Jesper hadde vært frisk siden begynnelsen av februar, og vi følte at vi var inne i en heldig periode. Etter tre dager der nede ble Jesper syk. Kanskje var det klimaforandringen, kanskje var det air-conditioning som forårsaket dette. Det var de vanlige symptomene – feber, tett nese, hoste og pusteproblemer. Vi hadde med febernedsettende og nesedråper, men det hjalp ikke mye. Vi ble nødt til å tilkalle lege, og det ble en rystende opplevelse for oss. Den greske legen og hans finske sykepleierske kom på et mye senere tidspunkt enn de skulle. Det første de gjorde da de kom, var å spørre om vi snakket engelsk. Vi svarte bekreftende på det, og dermed slo de over til gresk. Temperaturen til Jesper ble målt med et glasstermometer under den ene armen, og var 1,5 grad lavere enn det vi hadde målt den til. De konkluderte med at dette ikke var all verden. Vi forsøkte å fortelle om tidligere sykdomshistorier til Jesper, men det var vanskelig å bli tatt alvorlig. Det endte med at vi fikk hostesaft, nesedråper, febernedsettende og antibiotika. Det var gresk skrift utenpå alt vi fikk, men vi mente å tyde at det ble gitt alt for høy dosering av antibiotikaen. Vi ga derfor Jesper mindre doser enn det legen foreskrev. !

Vi tok kontakt med vår lege i Norge, og vi tok også kontakt med Norsk Luftambulanse (NLA). NLA tok kontakt med vår lege i Norge, og de kontaktet den greske legen på Rhodos. De fortalte da om Jespers historie, og hvilke medisiner han skulle ha. Dette ble ikke fulgt. NLA ringte oss flere ganger pr. døgn så lenge ferien vår varte, og de var beredt til å komme og hente oss hvis situasjonen skulle forverre seg. Heldigvis gjorde den ikke det. Vi kom oss hjem til Norge, og fikk vår lege til å sjekke Jesper. Han fikk ny antibiotika, for det var riktig at den vi hadde fått på Rhodos var feil dosert.

Vi har lært mye på denne ferieturen vår. Vi drar ikke tilbake før Jesper har blitt mye større. Vi reiser heller ikke bort noe sted uten at vi har med alt som kan være nødvendig av medisiner.

Vårt råd til andre som er i samme situasjon som oss, er å vurdere nøye om dere skal reise utenlands. Skulle dere likevel dra, sørg for å undersøke hvordan helsetjenesten er på stedet. Og meld dere inn i Norsk Luftambulanse – det koster lite, men er til uvurderlig hjelp og støtte dersom noe skulle inntreffe!

Forøvrig vil vi takke for informasjon og referater fra møter som FFPB sender til oss. Det betyr mye å få dette, spesielt for oss som bor langt fra fagmiljøer og helsepersonell som har kunnskap om premature barn.

Vennlig hilsen Kirsten Winge