Den siste tiden har vi blitt vitne til at ungdomspartier foreslår å skyve abortgrensen til uke 18. Unge Venstres leder Sondre Hansmark foreslår å skyve grensen helt til uke 24. Et av argumentene for dette forslaget, er at ungdomspartiene mener vi er for konservative, og mener vi heller må følge med i tiden (slik de gjør i Storbritannia og Nederland).

Lite kunnskap. Prematurforeningen mener dette må bunne i lite kunnskap om for tidlig fødte, og at dette i stedet for å virke nytenkende heller virker gammeldags.
Hadde Unge Venstre og de andre ungdomspartiene hatt et barn født i uke 24 foran seg, hadde nok et sånt lovforslag aldri funnet sted.

Etikk. Prematurforeningen er en forening av foreldre til premature barn. Vi har selv sittet ved en kuvøse og kjent på frykten for å miste det kjæreste vi har. Vår visjon er at det premature barnet også har sine rettigheter på lik linje med eldre barn. Når det står i Norsk lov at alle barn som er inneliggende på helseinstitusjoner har krav på en av foreldrene sine ved sin side, mener vi at dette også burde gjelde det premature barnet. Flere og flere sykehus har de senere årene lagt til rette for familiebasert omsorg og kengurupleie på sine nyfødtavdelinger. Man trenger egentlig ikke se på forskningsresultater for å se om dette har en god effekt.
Barn helt ned i uke 24 som får lov å ligge på mors eller fars bryst viser tydelige tegn på at dette liker de. Tegn man ser er rolig hjerterytme, færre metningfall, og at barnet selv er rolig og avslappet. Et annet satsingsområde vi har er å ha nasjonale retningslinjer for hvordan behandle det premature barnet. Vi mener at det ikke skal ha noe å si hvor i landet du bor, for hvilken behandling ditt lille barn får. Et barn som kommer til i uke 24 skal bli like mye satset på i Tromsø som i Kristiansand. Vi kommer til å kjempe med nebb og klør for at en regel om å ta livet av premature barn i uke 24 ikke skal trå i kraft.
De største miraklene på denne jord er nettopp disse bitte små menneskene som kjemper for sin tilværelse de første ukene av sitt liv. Det er nettopp disse kjemperne som viser oss hvor sterke vi mennesker er, og hvor gode vi er på å reparere oss selv når alvorlig sykdom, som for eksempel hjerneblødning, inntreffer.

Ny kunnskap. På grunn av forskning som er gjort på premature de siste 15 årene, lærer vi det premature barnet bedre å kjenne. Tidligere trodde vi ikke premature barn kjente smerte, fordi nervesystemet var så umodent. Det hendte da at premature ikke fikk lindring under smertefulle behandlinger. I 1985 startet en prematurmamma en kampanje da hun fant ut at hennes sønn ikke hadde fått smertelindring under et kirurgisk inngrep. Og i tiden etter har flere forskningsprosjekter falsifisert myten om at premature barn ikke kjenner smerte, eller er bevisst sin smerte. Men det for tidlig fødte barnet har en annen reaksjonsrespons en eldre barn, så det er viktig å ha god kunnskap for å kunne «lese» det premature barnet og følge med på fysiologiske faktorer (endring i puls, blodtrykk, pust og utskillelse av stresshormoner) for å kunne gi riktig smertelindring. Prematurforeningen har selv bistått forskning som resulterte i innføring av smerteskalaskjemaer ved nyfødt intensivavdeling i Skien og Tønsberg. All kunnskapen vi tilegner oss gjør at vi i tillegg skyver grensen for når vi kan redde et for tidlig født barn. Nå reddes barn helt ned i uke 22 +6 (mot 24 tidligere). Flere og flere barn som fødes i uke 24 overlever, og det uten store varige mèn. I de gråsonene hvor det er i tvil om barnet er levedyktig eller ei, er etikk alltid en viktig faktor for å mene noe, mener vi.
Vi oppfordrer Unge Venstres leder til å bli med oss en tur innom en nyfødt intensivavdeling før deres landsmøte i oktober, så får vi se om han allikevel ønsker å ta dette forslaget opp?

Prematurforeningen
v/ daglig leder Hege Nordhus